forfatterside_ansteinsson

tilbake til kart

Ove Ansteinsson

DAGMAR: I tre somre på rad ble Hu Dagmar framført i Kvennstugua. Foto: Jens E. Jensrud

Der Fosselva bruser

Den beste måten å nærme seg Ove Ansteinsson på, er å starte ved Katthølet midt i Amundrudbakkene øst for Gata. Herfra har Vallset kulturstier lagt opp et omfattende stisystem innover skogen mot Fosselva. Og der den bruser som best, var det Ove Ansteinsson (1882 - 1942) satt og skrev sine buldrende folkelivsskildringer.

«Han er en ren Satan til å snakke hedemarkisk,» skrev en kritiker en gang om bøkene hans. Så var da også Ove Ansteinsson den første som fikk hedersbetegnelsen «Hedemarkens dikter», og som la Hedemarkenmålet til grunn for det meste han skrev - en generasjon før Alf Prøysen prøvde seg på det samme.

Familien flyttet fra Risør til Vallset da eldstesønnen Ove var ett år gammel. I tolv år drev de Sletvold nordre, før de solgte garden og flyttet til Hamar. Men som voksen og etablert forfatter valgte Ove Ansteinsson å flytte tilbake til Vallset. Sammen med kona Eli kjøpte han Bruvold høyt oppe over Fosselva og omdøpte det til Oveli - etter fornavnene til begge. Etter mannens død bodde Eli her til 1955, da huset ble solgt.

Som forfatter debuterte Ove Ansteinsson med Hedemarksfolk i 1909; en samling noveller som skildrer det hedemarkenske folkelivet og folkelynnet slik det aldri før var blitt framstilt i litteraturen.

«Han er en fortæller og skildrer av Guds naade», skrev Carl Nærup - tidas ledende kritiker. «Ingen har før ham med saa stort held ført dialekten ind i vor litteratur,» skrev en annen. «Hedemarken har funnet sin fortæller, og faa landsdele har den bedre,» skrev en tredje.

Han fulgte opp med romanen Ener Tuve (1910) - om en illgjerningsmann som slår seg opp som kakse på Hedemarken, og en ny samling humoristiske Smaahistorier (1914). Men etter hvert skulle nok Ansteinssons stjerne blekne - i hvert fall ifølge kritikernes dom.

Men grepet på publikum tapte han ikke. I 20- og 30-årene var han Norges mest populære produsent av lette folkekomedier. Best kjent av dem alle ble Hu Dagmar. Siden premieren på Det Norske Teatret i 1925 med Tordis Maurstad som Dagmar, er det få norske lystspill som har vist seg å ha en tilsvarende appell til et bredt publikum som historien om byjenta Dagmar med den røde paraplyen.

Og det er i K vennstugua langs Fosselva stykket egner seg aller best til framføring. Det viste framføringen som lag og foreninger i Vallset gjorde tre somre på rad fra 1994. Og med etableringen av Kvennstugu-anlegget er miljøet omkring dikterhjemmet blitt bevart på en måte som definitivt innbyr til søndagstur.

FOSSELVA: Der Fosselva bruser, hører Ove Ansteinsson hjemme.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Kvennstuguteatret
Lenke til biblioteket der du kan låne bøkene