forfatterside

tilbake til kart

Hans Børli

BØRLI: Deler av Hans Børli barndomshjem er i ferd med å bli restaurert, men av våningshuset står bare trappa igjen.

Ved Børen Sjø

Ingen veg fører inn i forfatterskapet til Hans Børli (1918 1989) på samme måten som skogsbilvegen til Børen sjø. «For meg står Børen som selve sjøen blant sjøer,» som han skriver i erindringsboka Med øks og lyre.

Han pleide å si han var «født innpå svarteste skogen». Og når en oppsøker svartskogen og det han kaller «den kjære sjøen min», kan en ane noe av det som gjorde Børli til dikter og hvorfor diktene hans kunne bli som de ble.

Fra riksveg 21 vest for Skotterud går vegen av mot Fjellskogen og Børen. Det bærer 20 km innover skogen, før det av alle ting dukker opp en parkeringsplass. Derfra er det kort gangveg til Børli eller det som er igjen av dikterhjemmet. Bare steintrappa står i villgraset på vollen, etter at huset brant ned til grunnen i 1969. Til gjengjeld dreier det seg om den mest berømte diktertrappa i landet. «Disse svartsvidde trappetrinnene er blitt som et slags alter for meg,» skriver han i Med øks og lyre.

Plassen ble ryddet av finner i første halvdel av 1700-tallet. I 1860 flyttet Hans Børlis oldefar hit som husmann under godseier Haneborg i Høland. Selv bodde Børli i barndomshjemmet til etter krigen, da han giftet seg og flyttet ikke altfor langt til Tobøl.

I dag eies Børli av Stangeskovene AS, med Hans Børliselskapet som leietaker. Det er de som har sørget for å restaurere det gamle tømmerfjøset, og de har fått plassert Svein Tore Kleppans Børlibyste her ute. De to andre Børlibystene har sin plass foran rådhuset og i biblioteket på Skotterud.

Børliselskapet med sine 350 medlemmer står også bak det årlige Børlistevnet i Oppistuen med junisol over Børen sjø som ramme for kunstnerisk framføring fra låvebrua.

Noe av det som har endret seg innpå skogen siden Hans Børli vokste opp, er at det er blitt bil veg helt fram. I hans tid var de siste femseks kilometerne steinete skogssti. Til Fjellskogen skole var det bortimot ei mil å gå hver veg. Men allerede da var dikteren i emning. «Det bor en liten poet i/n Hans,» bemerket læreren.

I 1945 debuterte han med samlingen Tyrielden. Det ble starten på et lyrisk forfatterskap som står som et av de sentrale i Norge i dette hundreåret.

Utgangspunktet er skogsarbeiderens hverdag, slik han selv kjente den. Sju år gammel felte han sin første gran. Som konfirmant framsto han som erfaren tømmerhogger.

Men Børli kunne også oppfatte merkelappen «skogens dikter» som en begrensning. Diktene hans sprengte seg ut av rammen som skogene i Eidskog og hverdagsslitet satte. Slik ble det også en diktning om drøm og lengsel, angst og håp, selv om visjonene alltid hadde sin bakgrunn i det nære og lokale:

«Jeg sitter på stranda ved Børen,
et sted ved en konglestrødd sti.
Og sjøen er blank som et vindu
med himmelens ansikt i.»

KLEPPAN: Svein Tore Kleppans Børlibyste er plassert på vollen i Oppistuen Børli.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Børliselskapet
Bibliografi bøker av og om Børli