"Viddens stillhet er dog hjemmet"

Ulveskinnspelsen etter Østerdals­kongen, jaktutstyret til Johan Dilt, kirkesleden og reise skrinet til presten Samuel Mandall, vogga til vesle Jacob og dostolen hans - det er blant de mange tusen Bull-minnene som har fått sin plass på Bull-museet i den gamle prestegarden i Rendalen. Og selve symbolet på Bull-museet er Tore Bjørn Skjølsviks statue av Vesleblakken midt på tunet. Litt i utkanten av tunet er den egentlige Vesleblakken begravd.

Bull-museet ved riksveg 28, like sør for kommunesenteret i Øvre Rendal, må være et av landets triveligste litterære minnesmerker. Ikke bare er et rikt sammensatt miljø godt restaurert. Det er en ro over stedet som gjør det velegnet til reisemål for alle som søker ut over de oppjagete møtepunktene i sommerturismen.

«Midt i larmen er jeg fremmed, viddens stillhet er dog hjemmet», lyder Breda Bull-sitatet på bautaen ute på tunet. Noe av denne stemningen har museet greid å ta vare på, selv om det er noen kilometer opp til vidda.

Det var Jacob Breda Bulls (1853 ­1930) egen vilje at «gammelprestgar' n» skulle bli en slags æres bolig for ham og senere museum. Men da Øvre Rendal kommune kjøpte stedet i 1920, valgte de å omgjøre den gamle presteboligen til lærerbolig. Det ble Bull så fornærmet over at han ikke engang ville begraves i Øvre. Det er derfor han og kona ligger begravet - og balsamert - i Otnes i Ytre Rendal, hvor de er hauglagt på de gamle nordmenns vis.

Arbeidet med å etablere Bull-museet startet i begynnelsen av 6O-årene. Da fantes ingenting igjen i huset fra den tida Jacob Breda Bull vokste opp der. Men mye har latt seg hente inn igjen, og Bull

hadde selv tegnet hele garden etter hukommelsen. Den offisielle åpningen skjedde sommeren 1964. Samme høst ble bautaen reist på tunet.

Selv forlot Bull Rendalen da han var 16. Men han var ofte tilbake på lange besøk, og viet hele forfatterskapet sitt til skildringen av hjembygda. Fra han debuterte med skuespillet Uden ansvar i 1890 og fram til tredje bind av Rendalsboka, som utkom ti år etter hans død, har han som ingen andre skrevet bygdas historie og gitt den sin identitet, gjennom til sammen over 60 bøker, romaner, skuespill, dikt, fortellinger og bygdebøker.

I det som er kalt «Norges estetiske geografi» har Rendalen en sentral plass. Og det skyldes nesten ene og alene Jacob Breda Bull. Et godt tips kan det være å ha rendalskartet for hånden når en leser romanene hans; det kan være en veg inn i såvel forfatterskapet som landskapet.

Og i så godt som hver eneste grend finnes minner om skikkelsene hans; Glomdalsbruden på Hanestad, Sæming skolemester i Undsetgrenda, for ikke å forglemme modellene til den fagre, milde og hjertevarme Eline Vangen ­ Rendalens Synnøve Solbakken.

Sitt største publikum har han fått gjennom folkelivsskildringene, som har gjort ham til en av landets mest leste forfattere. Østerdalskongen (1907), Glåmdalsbruden (1908) og Jutulskaret (1909) er blant klassikerne innen det som gjeme kalles heimstaddiktning, men som ikke er mindre universell i tematikk og menneskeskildring om den tar utgangspunkt i et konkret bygdemiljø.

BULL-MUSEET: Bull-museet i Rendalen er det eldste litterære museet i Hedmark.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Bullmuseet
Rendalen bibliotek
Dagbladet