forfatterside

tilbake til kart

Sigurd Evensmo

EVENSMO: I dette huset i Folkestadsgate vokste Sigurd Evensmo opp, og på omslaget til «Grenseland» aner vi kanskje noe av det miljøet som var på Ankerløkka i hans oppvekst.

I grenseland

Ikke noen bydel i Hamar har vært så tett befolket av forfattere som Ankerløkka, eller Grenseland, som Sigurd Evensmo kalte strøket. Med få hus mellom seg vokste Odd Solumsmoen, Oddvar Røst og Arve Moen opp her, i tillegg til Evensmo.

Det var den gangen brøtte'- stein brøttet med pukkmaskinen - satte sitt preg på området. Da det ble over med pukkingen, ble også Ankerløkkas ansikt borte, som Oddvar Røst skriver i sin samling 48 portretter. «Plutselig var Ankerløkka blitt et ganske ordinært villakvarter med apaler som ikke bærer frukt, med grusede hage ganger kantet med ringblomster og aurikler, med stille mennesker som lar hverandre i fred og ikke snakker vondt om hverandre.»

Med Sigurd Evensmos Karl Martintrilogi ble Hamar en gang for alle skrevet inn i litteraturhistorien. Evensmo gjorde nesten alltid rikelig bruk av selvbiografiske elementer, og har ikke gjort noe for å skjule at romanens Texas minner svært mye om barndommens Ankerløkka. Ved filmatiseringen ble da også en del av opptakene gjort i Ole Bullsgate, med gutta i strøket som kortklipte statister.

Faren var ansatt ved jernbanen i Hamar, og Sigurd Evensmo (1912 1978) vokste opp i skjæringspunktet mellom det

proletare og rike Hamar og også mellom byen og «opplandets kom og potet». Texas var et Grenseland, som den første boka om Karl Martin heter (1947).

Senere ble faren stasjonsmester på Veldre stasjon. Men da gikk sønnen på gymnaset i Hamar og sørget for at gymnassamfunnet Fram opplevde en av sine mest vitale perioder. Etter artium arbeidet han et halvt års tid som lærling i Hamar Arbeiderblad, og skrev petiter signert Bastian, før han flyttet fra byen.

«Gråhvite og stillferdige som en flokk sauer på beite i sivilisasjonens utmark ligger husene i Texas og er en bydel for seg,» heter det i Grenseland. Texas er, som Olaf Øyslebø har skrevet, «så god og grå en norsk småborgeridyll som nasjonen kan oppvise den, med frelsesarme og guttebander, lutheransk rettroende sladder og helst eget hus med avdragsregning og ekteskapsgnål samt ren gardin mot gata.»

Slik utvikler Texas seg til å bli et bilde på det norske småborgermiljøet med sine drømmer og lengsler, smålighet og svakheter. Og samlet er trilogien Grenseland, Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951) blitt stående som et sentralt etterkrigsverk om en utvikling som går for seg både på det individuelle plan og som avspeiler en utvikling i arbeiderbevegelsens historie.

Fra Geir Vestad : Litteraturer

Lenker:
NRK - stemmer fra litteraturen
Wikipedia