forfatterside

tilbake til kart

Halvor Floden

KVANBEKKSETRA: I boka Ein fjellgard har Halvor Floden skrevet historien om Kvanbekksetra

Rapport fra fjellgarden

Dagfinn Grønoset spurte en gang Halvor Floden (1884 - 1956) hvorfor Trysil hadde fostret så mange diktere. «Drøm er diktning,» svarte Floden; «miljøet i Trysil, folkelynnet i denne skogsbygda, skaper drøm. Bygdemiljøet har ikke gitt slipp på romantikken ennå. Naturen og stillheten innbyr til å dikte, fantasere og fabulere i.»

En slik innbydende stillhet finner den som legger turen til Kvanbekksetra Halvor Flodens barndomshjem, som i dag ligger forlatt. Det er på vegen mellom Østby og Ljørdalen at vegen tar av til Skjerhollen. Men noen kilometer før en kommer dit, går det av en umerket skogsbilveg til høyre opp mot Kvanbekksetra. Her har det, for inntil få år siden, vært fast bosetting siden 1879, da far til Halvor Floden slo seg til her.

Ein fjellgard kalte Floden boka om barndomshjemmet sitt, som først i 1968

ble utgitt i bokform. Floden hadde sett at den driftsmåten som var benyttet i hans barndomshjem var i ferd med å gå mot slutten, og det begynte å bli få igjen til å fortelle om det. Resultatet ble et stykke viktig kulturhistorie fra vår nære lokale fortid. «Knapt noen gard i Norges land har fått en gardshistorie på trykk tilsvarende den Kvanbekksetra har fått,» heter det i bygdeboka om Ein fjellgard.

Men i sin samtid var det barnebøkene Halvor Floden var kjent for. I 1950 fikk han kunstnerlønn - som landets første barnebokforfatter. Det gjorde ham i stand til å avrunde et langt liv i skolen for å skrive på heltid.

Felles for mange av barnebøkene hans er forsvaret for de svake og vergeløse. Det gjelder for eksempel Frik med fela (1917), om legde gutten som ble utnyttet på alle måter av de som egentlig skulle tatt seg av ham. Og det gjelder Kari Trestakk, som blir ertet fordi hun er halt. Men noen sosial opprørsdikter ble aldri Floden; appellen i bøkene hans er alltid av moralsk art.

I alt ble det 22 barnebøker fra Brør og halvbrør i 1911 til Guri bråttom, utgitt året etter hans død. Og bøkene blir fremdeles høyt vurdert. «I vårt hundreår er han den nynorske barnelitteraturens sentrale skikkelse,» fastslår Sonja Hagemann. Det kan gå på språk og stil, men skyldes enda mer innlevelsen i barnesinnet og evnen til å skildre hendelser og omgivelser sett gjennom barnets øyne.

I tillegg til barnebøkene skrev han to diktsamlinger, utgitt med 39 års mellomrom, pluss flere voksenromaner og skuespill.

Og i så godt som alt han har skrevet, er Trysil til stede på et eller annet vis, noe som er i tråd med hans eget program. Diktningen skulle være et uttrykk for det dikteren har med seg fra hjemmet og bygda, hevdet han. Det er der livsinnholdet har vokst fram, som det er forfatterens oppgave å uttrykke. Og dikteren gir i rikt monn tilbake til bygda; han skaper selvbevissthet og formulerer det åndelige fellesskap som holder folk sammen, understreket Floden.

Selv bodde han hele sitt voksne liv i Elverum. Fra 1916 hadde han sitt hjem på gården Svea i Hernes. Men for diktningen er det oppe ved Kvanbekksetra grunnlaget er å finne. I tillegg er det en flott tur.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenke til biblioteket der du kan låne bøkene