forfatterside_garaasen

tilbake til kart

Haakon Garaasen

Den tredje av de store

«En av de beste i ny norsk heimstadkunst,» skrev Magne Skrede i Trysilboka om Haakon Garaasens roman Tungsjøætta (1916). Da var han 29, sto allerede på høyden av sin karriere og oppnådde salgstall som ble få andre nynorskforfattere til del. Haakon Garaasen (1887 - 1957) var tidlig utviklet, og gjorde nok også tidlig fra seg det beste.

I 30-årene ble det gjerne snakket om «de tre store» blant Trysil-dikterne. Da var det Sven Moren, Halvor Floden og Haakon Garaasen det gjaldt. I dag er nok Garaasen blant de mindre leste Trysil-dikterne, selv om dommen over den samlede produksjonen hans kan synes unødvendig streng.

Han vokste opp på garden Jons i Galaasen som den yngste av ti søsken. Garden ligger fortsatt ganske uforandret i Galaasen-grensa

sør for Østby. Og selv om han stadig var på vandring og bodde blant annet flere år i Sverige med egen gard i Dalarne, var det i hjemtraktene han hentet stoffet sitt.

«Alle vi som åtte vår heim og vår slekt der langt inne i villmarka, vi kjente oss aldri retteleg selv heime på nokon annan kant av klota,» erklærte han.

Allerede som 21-åring debuterte han med novellesamlingen Frå skogbygda (1908). Romanen Rogfinne (1912) ble hilst som både dramatisk, stemningsrik og språklig original, mens han med Tungsjøætta skrev seg inn i heimstaddikter-eliten gjennom den kraftfulle stilen sin og det spenningsfylte stoffet fra grensebygda. Og dette er en roman som fortsatt har noe av sin spenning og stemning i behold.

Det er flere forklaringer på hvorfor det i 20-årene begynte å butte imot for Garaasen. En grunn er det kanskje at han tidlig kom relativt lett til det, og etter hvert som han satset stadig mer ambisiøst, ble ikke stoffet alltid like godt gjennomarbeidet. I tillegg beveget han seg bort fra den rene skjønnlitteraturen med sitt stort anlagte kulturhistoriske verk Frå grensebygder og finnskogar, som fra starten av var planlagt i fem bind. Det rommer et til dels overveldende stoff, like mangfoldig som det kan virke tilfeldig sammensatt, men alltid båret av Garaasens entusiastiske iver etter å finne og formidle.

Haakon Garaasens seng og bokhylle er fortsatt bevart.
Foto: Liv Simensen

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:

Lenke til bibliotek der du kan låne bøkene