forfatterside

tilbake til kart

Arne Garborg

KOLBOTN: Hulda og Arne Garborgs Kolbotn er blant de mest omskrevne dikterhjemmene her til lands.

Savalen rundt

Få bil- eller sykkelturer kan by på naturopplevelser som vegen rundt Savalen. Her er det rikelig som venter av både natur og kultur. Det sistnevnte topper seg gjerne rundt Kolbotn på sørvestsida av sjøen. «Det er ikkje mange stader i landet vårt som har hatt så mye å seie for kunstnarer som Kolbotnen for diktarane Hulda og Ame Garborg,» som Ame Dag Østigaard har hevdet.

Det var Garborgs venn Ivar Mortensson Egnund som fikk med seg Garborg nordover. Mortensson Egnund hadde hytte på Nordpolen, nærmere bestemt ved Sandviksetra ved Savalen. Men Garborg var på jakt etter sitt eget sted, og oppdaget en gammel kolbotn noe lenger sør. Ved Mortensson Egnunds hjelp fikk han skaffet seg tomt og fikk satt opp ei gammel østerdalsstue på plassen. Sommeren 1885 sto stua ferdig og Garborg var for første gang herre i eget hus.

Sommeren etter var han tilbake på Kolbotn og strevde med å få ferdig Mannfolk. På garden Strålberg i Strålsjøåsen et par kilometer unna holdt Hulda Bergersen til sammen med en venninneflokk. De to oppdaget at de likte å spille whist sammen.

Året etter var de gift, og før jul dro de til Kolbotn for å bosette seg der.

Det var unektelig et overraskende vegvalg. Og i første omgang var det nok først og fremst hans valg - selv om Kolbotn etter hvert skulle bli enda mer hennes sted.

Han hadde behov for å komme seg vekk fra byen og ville til fjells. Hva hun hadde behov for, var nok i disse første årene av mindre betydning.

Med kortere avbrudd ble de boende fast på Kolbotn fram til 1896. Garborg hadde syslet med tanken på å flytte da sønnen Tusten skulle begynne på skolen, for i fjellet var det ingen skole, så de lurte på om de ikke skulle dra til Paris i stedet. Til slutt ble det en mellomting i form av Hvalstad i Asker dikterhjemmet som ble åpnet for publikum sommeren 1996. Så langt har det ikke kommet på Kolbotn, men Tynset tilbyr sine årlige Garborg-dager med innlagt utflukt til Kolbotn, som er blitt fredet og fortsatt er i familiens eie.

Et annet huslig minne fra denne tida er Fedraheimstua, som har fått sin plass på Tynset bygdetun. Fra dette lokalet var det Ivar Mortensson Egnund og Ame Garborg spredte det anarkistiske budskap fra Nord-0sterdalen til det norske folk. Og til Fedraheimen var det Arne Garborg i 1885 sendte det første brevet som senere kom med i boka Kolbotnbrev (1890).

Dagliglivet på Kolbotn er i det hele tatt skildret i detalj som få andre dikterhjem her til lands. I tillegg til samlingen Kolbotnbrev, skrev Garborg en rekke Fjellbrev til landsmålsavisa Den 17de mai. I 1985 kom et utvalg av disse i bokform redigert av Ame Dag Østigaard. Attpå til har Hulda Garborg utgitt samlingen Fra Kolbotnen og andetsteds (1903), som til dels fungerer som en kommentar til hans versjoner. Og for de som ønsker hele historien, har Arne Dag Østigaard skrevet Arne og Hulda på Kolbotnen (1993), som er et grundig stykke lokal biografi.

Hun var ennå ikke kommet skikkelig i gang med sitt forfatterskap mens de bodde fast på Kolbotn. Men han hadde en av sine mest produktive perioder i disse årene. Her skrev han for en stor del både Hjaa ho mor (1890), Trætte mænd (1891), Fred (1892), skuespillet Læraren (1896) og til dels Haugtussa (1895) - selv om Garborg da befant seg i helt andre strøk i hodet sitt.
Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Caplex
Dokumentasjonsprosjektet
Hulda Garborg
Høgskolen i Volda