![]() |
|
Magnhild
Haalke
Læreren
på Tjaberg |
Tjaberg skolekrets ble for øvrig sentralisert til Sander i 1961, og skolen
ble omgjort til statlig spesialskole. Sommeren 1989 ble den nedlagt. Men
skolebygningene står fremdeles som på Magnhild Haalkes tid, på vegen mot
Odals Verk mellom Kongsvinger og Skarnes. «Det ble en stri tid,» har hun selv skrevet om de første odalsårene i Mot nytt liv. Men i 1922 fikk hun i det minste selskap på loftet. Da giftet hun seg med sin ni år yngre tremenning, maleren Hjalmar Haalke. «Siden var det en lykke å bo på lærerinneloftet,» skriver hun. Som forfatter vakte hun stor oppmerksomhet helt fra sin skremmende debutroman Allis sønn (1935). Det var den som tok Sigrid Undset så hun ikke fikk sove på flere netter, og den er blitt stående som hovedverket i forfatterskapet. Som alt det andre hun skrev, er debutromanen sentrert om det svake og ubeskyttede individet, barnet og kvinnen, som blir hundset og ødelagt. Fem romaner skrev hun på Tjaberg. Det var kun mens hun skrev de to siste at hun hadde vikar noen uker; det syntes hun var «nesten svik». Trine Torgersen (1940) var den siste romanen hun skrev på Tjaberg. Det er også den eneste som tydelig har stoffet sitt hentet herfra. Og slett ikke alle i lokalmiljøet var like glad for den; enkelte mente at modellene fra bygda var for lett gjenkjennelige og for lite sympatisk framstilt. Men da Magnhild Haalke samme år forlot Sør-Odal, har det nok mindre sammenheng med mottakelsen av romanen enn at hun med den vant en nordisk romankonkurranse som gjorde henne i stand til å slutte som lærer for å skrive på heltid. Og det trengte hun ikke bo på lærerinneloftet for å gjøre. «Okkern er det som skal bytte bukser og hoser på onga våre nå?» lurte kretsformannen på da hun dro. Fra Litteraturer av Geir Vestad
Lenker: |
Tilbake
Kommentarer eller lenketips:
tea.granhaug@hedmark.org
telefon 62 54 48 10