alfabetisk etter kommune   alfabetisk etter forfatter    tilbake til kart Knut  Hamsun BORGEN: I "Borgen" på Nordre Brænd skrev Knut Hamsun En vandrer spiller med sordin Der vandreren spilte med sordin «Det begynder å fryse på mens jeg vandrer hjemover igjen til min tømmerkoie, frosten kraver snart alle moer og myrer og gjør det let å gå. Jeg driver sagte og likegyldig frem med hænderne i lommen. Det haster ikke med mig, det er det samme hvor jeg er.» Slik satt Knut Hamsun ved Atnbrua i Sollia og skrev En vandrer spiller med sordin (1909). Og det var ikke bare vandreren og romanens jegperson Knud Pedersen som stilte seg likegyldig til hvor han var; det samme gjaldt i stor grad Knut Hamsun - bare han fikk arbeidsro. Det var for å finne ro han leide rom på Nordre Brænd, og ro fant han i rikelig monn, selv om det gikk hardt ut over såvel nygifte Marie som hanen på garden. Nordre Brænd var blant de første fjellgardene i Sollia som begynte å ta imot turister. Og fortsatt driver garden utleie; Knut Hamsuns dikterstue «Borgen» er et av de få dikterhusene i Hedmark hvor det er mulig å overnatte i samme hus som dikteren bodde. Og inne på Borgen henger fremdeles bokhylla som Knut Hamsun snekret det snaue året han og Marie holdt til på garden. Sommeren 1908 hadde Hamsun bodd på Hansens hotell på Koppang, og der er det i hvert fall ikke mulig å bo lenger. Sommeren etter leide han rom i Sollia, i første omgang for å være sammen med dattera si Victoria, deretter skulle Marie komme etter. De var fremdeles i hvetebrødsdagene, og Marie syntes ideen var dårlig. Han trivdes til gjengjeld ypperlig; «Her er overmaade pent, og for tiden er jeg alene gæst her hos Marthe. Jeg har en kvist med Rondane udenfor mit Vindu, men det skal være 2-3 mil dit alligevel...». Og der han trivdes, ønsket han å slå seg ned. «Jo, vi maa faa et lidet firkantet Sted heroppe, du og jeg,» skrev han i sitt første brev til

Marie. Så kunne hun få være «flink og huslig og fjøslig og gjætermarkaktig», foreslo han. Selv var Marie mer opptatt av å være blitt ufrivillig skilt fra ham hun nettopp var blitt gift med, enn å tenke på framtida i Østerdalen. «Kanske ægtefolk skal være 30-40 mil fra hverandre for at blive klar over at de elsker hverandre til døden,» svarte hun i sitt brev. «Jeg maa ta kjærligheten til dig med mere ro, ikke elske dig mere end hjertet kan holde til.» Men hun skulle nok også oppdage at samlivet i Sollia skulle bli roligere enn hjertet hennes satte pris på. Da hun kom, hadde Knut Hamsun allerede fått seg ei hytte for seg selv. For det var var en hane på garden som ikke ville fatte at det var en dikter blant gjestene som trengte ro. Så dikteren forlangte at hodet ble hakket av hanen, inntil den sensible dikteren ble flyttet til rullebua til Marthe på andre sida av vegen. I gjestebygningen hadde de to rom i andre etasje. Men etter hvert kom han også til å sove i Borgen, i tilfelle det kom noe til ham om natten - «ovenfra», som Marie skriver med utilslørt bitterhet. Selv tilbrakte hun tida med å vantrives og vandre hvileløst på vegen i nattemørket og stirre opp mot Borgen, der han like hvileløst kjempet med sitt stoff. Etter En vandrer spiller med sordin var det skuespillet Livet i vold han kastet seg over. I mai 1911 var det ferdig, og Marie pustet ut, for endelig kunne de komme seg derifra. Ikke mas, sa han, og ville gjerne bli til utpå sommeren. Da var det Marie pakket sakene sine - og reiste. Riktig nok ikke lengre enn til Koppang, men langt nok til at han skjønte det var alvor og kom etter. Ellers var det som regel hun som måtte komme.  BRÆND: På Brænd hadde Marie og Knut Hamsun to rom i andre etasje, som stadig er til utleie. Fra Litteraturer av Geir Vestad Lenker:   Stiftelsen Nørholm   Wikipedia   Nasjonalbiblioteket

TILBAKE
Kommentarer eller lenketips: tea.granhaug@hedmark.org
telefon 62 54 48 10