forfatterside

tilbake til kart

Åsta Holth

Åsta Holths hjemsted

Presidenten og hennes republikk

Åsta Holth (f. 1904) er den eneste presidenten i norsk litteratur. Og riket hennes - Finnskogen - er landets eneste republikk, om enn for bare et par korte dager. Det er i republikkens hovedstad Svullrya det skjer under de årlige Finnskogdagene med sentrum i museet Finnetunet. Og her er residensen til hun som er utnevnt til president på livstid.

Det var på Svullrya hun ble født, i hjemmet som faren kalte Klondyke med atskillig ironi. For det har aldri vært funnet gull på Finnskogen. Til gjengjeld er det bevart en sjelden skatt av folkeminner og tradisjoner, som Åsta Holth mer enn noen andre har brakt fram i dagen.

Navnet sitt har hun fra finnetorpet SørRevholt, hvor hun vokste opp. I 1977 kjøpte hun også tilbake Klondyke og flyttet Holthhuset til samme tomta. Og med det var ringen sluttet - den hun har fortalt om i selvbiografien Piga (1979)

Med unntak av tryslingen Håkon Garaasen, var det få som tidligere hadde befattet seg skjønnlitterært med Finnskogen. «Historien om finneinnvandringa visste ingen noe særlig om, og det som verserte av framstillinger var riv ruskende gæernt,» uttalte hun selv om utgangspunktet sitt. «All den uretten folket vårt har vært igjennom, måtte fram. Det har vært en av hovedoppgavene ved mitt forfatterskap.»

Det løsnet for alvor da hun fikk ideen til å søke tilbake i sin egen familie etter stoff. «Finnskog-trilogien» som startet med Kornet og

freden (1955) og fortsatte med Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), var basert på historien til slekta hennes på farssida. I den andre trilogien, Gullsmeden (1958), Presten (1971) og Johannes (1975), er det slekta på mors sida hun tar utgangspunkt i.

Til sammen utgjør de to romanseriene et verk uten sidestykke når det gjelder å formidle kunnskap om finnekulturen. Åsta Holth har brakt en ukjent del av norgeshistorien inn i litteraturen, og har samtidig skapt et enhetlig romanverk som lever både gjennom sin rike menneskeskildring og sin skildring av miljøer og levekår.

Det startet med Gamle bygdevegen i 1944, som er en samling tradisjonsstoff fra Finnskogen. Det samme gjelder diktsamlingen Porkkala-fela (1946), hvor hun forklarer oppgaven sin på denne måten:

«Ikkje fordi du var finne
gir eg deg dette kvad.
Ikkje fordi du vart nordmann
eller fylde i soga eit blad.
Men for dette: Du var den fysste
som sette ein spade ned
i verdas hardeste steinmark,
men skjerma av skogens fred.»

Åsta Holth har som ingen andre satt Finnskogen på det litterære kartet.

Fra Geir Vestads Litteraturer

Lenker:
Aftenposten
Finnetunet
Lenke til biblioteket der du kan låne bøkene