forfatterside_ivar_julius_mortensson-egnund

tilbake til kart

Ivar Mortensson Egnund

EINABU: Hovedbygningen på Einabu er utvendig bevart omtrent som på Ivar Mortensson Egnunds tid.

Stridsmann og vismann

«Me skynar ikkje presten, og det me skynar, er me ikkje einige i.» Sik reagerte pietistene i Fyresdal da Ivar Mortensson Egnund ei kort tid var prest der. Og det var en reaksjon som nok mange kunne skrive under på også når det gjaldt forfatteren Ivar Mortensson Egnund (1857-1934). Så la han da også an på å provosere - enten han skrev visjonære dikt på egenskapte tungemål, heiste flagget på prestegarden i Løten 1. mai eller kledde seg ut i profetiske vømmølsklær og nasjonal skjoldlue.

Han var født på garden Øya i Alvdal. I 1873 kjøpte familien Einabu i Folldal, som han selv overtok i 1893, og hvor han ble boende store deler av livet sitt. Like innved riksveg 29 står Trygve Dammens byste av ham på garden, som ble avduket på 1O0-årsdagen for hans fødsel i 1957.

Hovedbygningen fra 1870-årene står som den gjorde på hans tid. Oppe i høgda på den andre siden av vegen hadde han skriverhytta si, og også den står fortsatt. Og gravlagt er han ved kapellet like overfor garden.

Mest omdiskutert i samtida ble han som redaktør av Fedraheimen - anarkistbladet som også Arne Garborg bidro til, og som fra anarkistsenteret Tynset ble spredd med sitt farlige budskap over hele landet. Han overtok i 1883 og gjorde bladet til det han kalte «kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg».

Men den politiserte forkynnervirksomheten var bare en side av

denne merkelige mannens aktivitet. Han teoretiserte som en professor, fantaserte som en oppfinner, drømte som en profet og svermet som en metodist, som hans medredaktør Rasmus Steinsvik sa om ham.

«Fritenkjar» kalte han seg selv. Likevel ville han prøve seg som prest og holdt ut med det i ti år. Han ble utnevnt til stiftskapellan i Hamar bispedømme i 1909, og virket både i Elverum og Furnes. I 1916 ble han sokneprest i Løten, og en snålere sokneprest har de aldri hatt. Så varte det da heller ikke stort mer enn halvannet år før han fikk permisjon for å oversette deler av Det gamle testamentet til landsmål. I 1919 tok han avskjed og dro hjem til Einabu for godt - og for å skrive.

For det var forfatter han var - enten det gjaldt historisk stoff, oversettelser eller skjønnlitteratur. Storverket hans var oversettelsen av Edda til nynorsk. Selv sa han for øvrig at han var «for mykje diktar til å vera vitskapsmann, og likeeins for mykje vitskapsmann til å vera diktar.» Men det skapte også den særegne formen der anarkisme, folkelig-nasjonale elementer og religiøs mystikk er forsøkt smeltet sammen.

Han debuterte med diktsamlingen Paa ymse gjerdom: songane åt Savalguten i 1889, som han måtte gi ut selv fordi den var «gammeldags». Det som forleggerne ikke så, var at den innvarslet det nye ved inngangen til 90-årene.

Prosaboka Sval! (1898) rommer klare selvbiografiske elementer, i likhet med Einfri-kar (1905). Han skrev også flere skuespill; blant dem Varg i veum (1901), som Hulda Garborg dro på turne med. I hennes barndomsby Hamar førte det til pipekonsert - for første gang for Hulda Garborg og for Hamars vedkommende sannsynligvis for eneste gang.

«De skjønar meg ikkje i dag, men kanskje folk skjønar meg om hundre eller to hundre år,» trøstet han seg med en gang. Det betyr at vi fremdeles har noen år å gå på.

Olav Aukrust
Ivar Mortensson-Egnund nevnes gjerne som en forløper til Olav Aukrust. Og etter at Aukrust var ferdig med sine tre år på lærerskolen i Elverum i 1906 og kom til Folldal som lærer, var det på Einabu han fikk bo de to årene han var her. "Likare rettleiar kunde knapt diktaremnet og norskdomsapostelen fått" skriver Magne Skrede om den unge Aukrusts møte med den 50-årige Mortensson Egnung.

"Av alle de norske dikterne og forfatterne er det ingen som mer direkte peker fram mot Olav Aukrust enn Ivar Mortensson-Egnund," skriver Helge Groth. "Egnundgubben var som ein åndeleg forsterfar som eggja til innsyn og utsyn," sier Magne Skrede. "Han rudde veg for ein større, og blir ikkje mindre for det."

Fra Litteraturer av Geir Vestad
Dag og Tid
Lenke til biblioteket der du kan låne bøkene
Nord-Østerdalmuseet