forfatterside_jacobsen

tilbake til kart

Rolf Jacobsen

JACOBSEN: Rolf Jacobsen i sitt Hamarmiljø - med jernbanen og Mjøsa utenfor vinduet. Foto: Olav Hansen

Et oker trehus

Hamars mest berømte dikterhus er den kommunale leiegården Skappelsgate 2, hvor Rolf Jacobsen (1907 - 1994) hadde sin leilighet i andre etasje. Og planene er lagt for å gjøre leiligheten til et kultursenter til minne om forfatteren som mer enn de fleste har bidratt til å bringe ry til Hamar.

Rolf Jacobsen hører ikke bare Hamar til. Kanskje er vel så mye av bakgrunnen for diktningen hans å finne i barndommens landskaper i Åsnes. Dit flyttet familien fra Oslo da han var seks, for faren hadde fått jobb som skoletannlege. Det var der han sovnet i en skog grønnere enn grønt og våknet med en frosk på foten og maur i håret.

Da han etter krigen flyttet til Hedemarken, leide familien seg først inn på Lille Hubred i Vang, mens han selv arbeidet i bokhandelen hos Gravdahl. Inspirert av pløyinga på StorHubred skrev han «Brev til lyset», og med utgangspunkt i bussholdeplassen på østre Torg skrev han «Bussene lengter hjem».

Etter Vangoppholdet bodde de i flere år på Nes, først på østre Skjelve og deretter på Tandem, før familien flyttet til Hamar - som er blitt stående som Rolf Jacobsens by.

Det kan ha sammenheng med at berømmelsen kom sent til ham, og at det var først de senere årene i Hamar at yngre dikterkolleger valfartet for å hilse på den gamle mesteren. Og de har naturlig nok opplevd huset

som en naturlig del av sitt Jacobsen-bilde; «et oker trehus med utsikt over Mjøsa, like ved jernbanelinjen, Skappelsgate 2, 2300 Hamar, Norge, Verden,» som Jan Erik Vold har adressefestet det.

Da lyrikeren Finn Strømsted i 1976 skrev sitt hyllingsdikt til Jacobsen, ble det karakteristisk nok ikke kalt «Til Rolf Jacobsen», men «Til Skappelsgate ved Mjøsa». Også Knut Faldbakken har for en enkelt gangs skyld forsøkt seg som lyriker for å hylle sin sambygding; «Urmakeren i Skappelsgate» het hans dikt til Jacobsen på 70-årsdagen.
Naturlig nok er det jernbanen de fleste knytter huset opp mot. Brikt Jensen har framhevet hvordan Jacobsen levde «med sangen fra tog mot jernbanesvillene som stadig akkompagnement». «Her har den teknologiske utviklingens mest miljøvennlige og varige nyvinning på transportens område nærmest uten å ane det i flere årtier passert forbi diktningens pust av evighet i Rolf Jacobsens bibliotek,» skriver Sverre Mørkhagen; «Det råder en slags selvfølgelig harmonisk sameksistens i dette naboforholdet.»

Jord og jern var tittelen på debutsamlingen hans i 1933, og motsetningen naturteknikk er blitt stående som den sentrale konflikten i forfatterskapet. Etter hvert utviklet Jacobsen seg i retning stadig større skepsis til teknikken, og fra og med Hemmelig liv (1954) gjorde sivilisasjonskritikeren Jacobsen seg stadig sterkere gjeldende - med en stadig sterkere understreking av at «Jorden er en stjerne av gress».

Fra Pusteøvelse (1975) blir tonen stadig kvassere og kritikken krassere, samtidig som sentrallyriske temaer begynner å gjøre seg gjeldende. Og det er med kjærligheten og sorgen, alderdommen og døden det hele rundes av i Nattåpent (1985), som ble hans største suksess noensinne og var med på å legge grunnen for den voldsomme Jacobsen-bølgen som ser ut til å føre fram til kultursenter i Skappelsgate 2.

SKAPPELSGATE: Rolf Jacobsen ble aldri huseier i Hamar. Men den kommunale leiegården Skappelsgate 2 er likevel blitt Rolf Jacobsens hus.

Fra Geir Vestad : Litteraturer

Lenker:
Aftenposten
NRK - Stemmer fra litteraturen
Rolf Jacobsens venner