forfatterside

tilbake til kart

Dagny Juell

ROLIGHED: Dagny Juels barndomshjem Rolighed i Øvrebyen huser landets eneste kvinnemuseum.

Skjuler Dagnys hemmeligheter

Dagny Juel (1867 - 1901) er omgitt av myter og mysterier. Flere biografer har fulgt sporene hennes gjennom Europa for å avdekke gåtene omkring en omtumlet tilværelse - med vekslende hell. Men utgangspunktet for alle som vil gjette gåter er Øvrebyen i Kongsvinger. Det var hjemme på Rolighed grunnlaget ble lagt for livet som «la femme inspiratrice» i det nordiske kunstnermiljøet i Berlin ved århundreskiftet, inntil hun ble skutt av en slags venn i Tblisi.

Oppveksten i distriktslege Hans Lemmich Juells velstående og kulturinteresserte hjem la grunnen for den kunstneriske interessen hos henne, koplet til ungdommelig selvsikkerhet, opprørslyst og økonomisk uavhengighet - så lenge det varte. Men samtidig må det ha vært noe dypt splittet ved Dagny Juel. Hvor selvstendig hun enn kunne framstå, synes det også å ha vært noe svermende og uklart drømmende ved henne. Og samtidig som hun gjorde opprør mot foreldrene, vendte hun stadig tilbake til det patriarkalske hjemmemiljøet.

Selv de fem årene hun var gift, bodde hun mer enn halvparten av tida på Rolighed. Begge barna hennes ble født i Kongsvinger, og de ble etterlatt

der når det europeiske kunstnerlivet ble altfor utsvevende, og det ble det som regel.

Men det er tydelig at Rolighed representerte langt mer enn en barneparkering for henne. Det var alltid en trygg havn for å søke ly når livet ble for voldsomt og de praktiske vanskelighetene med å holde seg i live sammen med en satanisk ektemann ble for overveldende.
Rolighed var noe hun alltid var på flukt fra gjennom sitt voksne liv. Men det var også stedet hun alltid lengtet tilbake til.

Sirklingen om hjemmet varte til faren døde, og familien måtte selge huset. Mye tyder på at Dagny da mistet ikke bare sitt eneste faste holdepunkt, men også fotfestet i livet. De siste to årene ble kaotiske og til dels nedverdigende.

Etter Juell-familiens tid har Rolighed huset ulike aktiviteter, og har ikke alltid båret navnet sitt med rette. Det var tysk forlegning under krigen, ble deretter kommunal leiegård de første fredsårene og til slutt trevarefabrikk, inntil det i 1988 ble besluttet å rive hele stasen.

Halvannet års kamp skulle til for å redde huset som er en av Hedmarks eldste bevarte sveitservillaer. Våren 1989 kjøpte Kongsvinger museum huset, og 31. mai 1995 ble det offisielt åpnet av dronning Sonja som landets første kvinnemuseum.

Samtidig har stedet fått noe av sin opprinnelige verdighet tilbake. Og selv om tomta er blitt redusert til det minimale, er det igjen mulig å ane noe av stemningen fra Juell-familiens tid, den gangen godset Rolighed hadde 25 mål med dyrket mark, og distriktslegen lot oppføre så vel jakthytte som Kongsvingerdistriktets første hoppbakke på eiendommen. For Juell førte et stort hus - med døtrene som midtpunkt.

I alt Dagny skrev, er det lite å finne av lokal innflytelse. Skuespillene hennes, som knapt er oppført her til lands før Ravnegaard ble framført i Trondheim sommeren 1996, minner om en dramatisert Munch og diktene hennes om en kvinnelig Obstfelder. Men først og fremst minner hun om seg selv og ingen annen.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Doktoravhandling
Kvinnemuseet