forfatterside

tilbake til kart

Jonas Lie

DIKTERHUSET: Det gule huset i Jonas Lies gate 4 er Øvrebyens dikterhus.

Dikterhuset i diktergata

I første etasje i Kirkegaten 4 vokste Ågot Gjems Selmer (1857 - 1926) opp. I andre etasje bodde Jonas og Thomasine Lie fra de giftet seg pinseaften 1860. I 1867 ble Dagny Juel født i samme hus, før familien flyttet til Rolighed. Det gjør huset i 0vrebyen til selve diktergården i Kongsvinger.

Det var bestefaren til Ågot Gjems Selmer som oppførte huset. Men det er den mest berømte leieboeren som har gitt navn til gata. I 1928 ble det endret fra Kirkegaten til Jonas Lies gate. Men nummer 4 er like gul nå som den gang; som «en stor gul mysost, som var lagt overende midt i bakken,» har Ågot Gjems Selmer skrevet om den.

Jonas Lie (1833 - 1908) var fast bestemt på å oppgi alle dikteriske griller da han flyttet til Kongsvinger for å etablere seg som sakfører. «Da Vers nedbryder min juridiske Kredit, vil jeg betænke mig paa at sætte flere i Aviserne,» skrev han i 1859, samme år som han flyttet til sin forlovedes hjemby. Beslutningen om å satse alt på diktningen gjorde han først ni år senere, idet han forlot Kongsvinger.

Men selv om han skrev lite i Kongsvingerårene, hadde oppholdet likevel avgjørende betydning for hele hans liv og diktning. I nærmere 40 år skulle han streve og skrive for å betale tilbake gjelden etter sin dundrende ruin i Kongsvinger. Først i 1906 var alt oppgjort, og familien flyttet tilbake til Norge.

Thomasine Lie var kusine av Jonas og datter av prokurator Michael Strøm Lie i Dahlmanngården, i dag Løkkegata 2. Thomasine var for øvrig lite fornøyd med sin forlovedes plan om å skrinlegge diktningen. Senere skulle hun da også bli en viktig samarbeidspartner for dikteren.

Det var også i Kongsvinger-årene han debuterte som forfatter. Det skjedde med samlingen Digte i 1867, uten at den vitnet om noe kommende mesterskap. Året etter skrev han «Farvel til
Glommendalen», et av de få diktene hans med lokal tilknytning. Da er ruinen et faktum: «Farvel da Glommen, du gamle Valplads,
hvor jeg har stridt nu i mange Aar...»

Også i senere, mer betydelige arbeider er det åpenbart at de vonde Kongsvinger-erfaringene har gitt stoff å dikte på. Tydeligst viser det seg i ekteskapsromanen Et samliv (1887), hvor miljøskildringen skaper klare assosiasjoner til Kongsvinger. Men romanens sakfører Jakob Mørk blir reddet fra økonomisk ulykke. Det ble ikke Jonas Lie.

Av produksjonen hans nevnes for øvrig «Jon Sunde» som en studie fra Solør, «Evina Feier» har foreviget Vermundsjøen i Åsnes, mens han også til Familien på Gilje (1883) skal ha hentet viktige impulser herfra. Magne Skrede har påpekt at student Grip har sine tilknytninger til Solør-tida, og at kaptein Werenskiold på Kongsvinger festning - malerens far - var en viktig kilde for boka.

Et år etter at Jonas Lie forlot byen og det gule huset i nummer fire, gjorde 12 år gamle Ågot Gjems og hennes familie det samme. Men selv om hun aldri mer ble fast bosatt i Kongsvinger, brukte hun hytta Glomstua oppe ved festningen som skrivestue. Den er nå revet.

I bøkene skulle hun også stadig vende tilbake til hjembyen. Til sammen utga hun ti bøker mellom 1900 og 1915, blant dem flere barnebøker, som i stor grad synes basert på egne minner. Tydeligst er Kongsvinger-miljøet til stede i barneboka Da mor var liden (1902), som også har betydning som lokal kulturhistorie.

Bøkene hennes har gjerne et uttalt oppdragende og moraliserende budskap, og det er lenge siden det har vært god tone i barnebøkene. Men i sin samtid ble bøkene mye lest og oversatt til en rekke språk, blant annet japansk, russisk, latvisk, ungarsk, tysk, fransk og polsk. Og hun syntes selv hun fikk lettere gjennomslag i utlandet. «Nei, jeg er ikke forfatterinde i Norge,» bemerket hun engang; «det er Sverige, der har gjort mig til forfatterinde.»

Men det var i dikterhuset i diktergata at grunnlaget ble lagt.

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Dokumentasjonssenteret
Liegården