forfatterside

tilbake til kart

Bernt Lund

LUND: Bare lite står igjen fra Lund gård slik den var på Bernt Lunds tid.

Trysil-Knuts dikter

Han har skrevet et eneste dikt som huskes. Til gjengjeld tilhører Trysil-Knut det eksklusive utvalget av nasjonaldikt - og nasjonalhelter - som de aller fleste kjenner, på linje med Vinjes Storegut og Ibsens Terje Vigen. Derfor fortjener også Bernt Lund (1812 - 1885) å bli husket.

Trysil regnes som landets dikterkommune nummer en. I så måte er det et paradoks at den litterære Trysil-helten framfor noen er skapt av en forfatter fra Våler. Det er et av de uopprettelige slag som livet har gitt tryslingene.

Trysil-Knut er også det eneste av våre faste nasjonale deklamasjonsnumre som er skrevet av en hobbypoet. Av yrke var Bernt Lund vekselvis offiser, "vegingeniør og kunstmaler, selv om det var prest han egentlig ville bli. Diktningen var aldri mer enn en bibeskjeftigelse, og samlingen Nogle digte (1882) var den eneste boka han utga.

Barndommen hadde han på Lund gård, som ligger overfor Braskereidfoss stasjon i Våler. Det eneste som er igjen fra Bernt Lunds oppvekst her, er et tømret hjørne av låven.

Ola Bergerson ga barna sine en oppvekst som høvet seg det kondisjonerte miljøet som storbøndene i Våler tilhørte. Sønnen Bernt dyrket både musikk og maleri, og dro til Kristiania for å studere teologi.

Det var først da pengene hjemmefra tok slutt etter Ola Bergersons død i 1835, at han måtte avbryte sine teologistudier for i stedet begynne på krigsskolen og bli kavalerioffiser.

Det var likevel den kunstneriske interessen som trakk mest - i første

omgang billedkunsten. Han studerte i Düsseldorf med Hans Gude, giftet seg med maleren Hedvig Erichsen, og deltok aktivt innen miljøet av nasjonal romantiske malere og diktere i 1840årenes Kristiania - før han igjen brøt over tvert. Som 41-åring oppga han malingen og ble noe såpass antikunstnerisk som vegingeniør i stedet.

Det var først etter at han igjen hadde snudd opp - ned på livet sitt, at han begynte å skrive dikt. Trysil-Knut ble første gang trykket i Illustreret Nyhedsblad i 1861, og fikk snart fast plass i Læsebog for folkeskolen og folkehjemmet.

Og stoffet inspirerte ikke bare ungene; Andreas Bloch utførte flotte illustrasjoner til diktet, mens tryslingen Ole Haugen-Flermoe utbygget historien til en hel roman på vers - og fikk på sitt vis reddet Knut tilbake til Trysil. Det var også Haugen-Flermoes bok som lå til grunn for filmen Trysil-Knut, der manus var utarbeidet av en annen trysling - Halvor Floden. Alfred Maurstad stilte i hovedrollen som skiløper, i alle fall når bakkene ikke var altfor bratte.

Men hvem Trysil-Knut egentlig var - det er det bare dikteren selv som kan ha visst. Og etter alt å dømme var han et produkt av dikterens fantasi, selv om mange - og især tryslingene - har forsøkt å finne fram til mulige modeller. Trysil-dikteren Haakon Garaasen var blant de som i sin tid kastet seg inn i debatten med stort engasjement. Den som ikke kunne begripe at Trysil-Knut måtte være Knut Knutsson Knutshaugen fra Østby, hadde ikke skjønt noen ting, hevdet han.

Om Bernt Lund hadde modell, er han i alle tilfeller for lengst blitt glemt. Men det er dikterens fortjeneste at TrysilKnut huskes.

BLOCH: Andreas Bloch er blant billedkunstnerne som er blitt fristet av Trysil-Knut.

Fra Litteraturer av Geir Vestad