alfabetisk etter kommune   alfabetisk etter forfatter    tilbake til kart Sagatun Sagatunanlegget er utvendig bevart omtrent som det var. Sagatun folkehøgskole eksisterte ikke mer enn 14 år - fra 1864 til 1878. Likevel er den sikret varig plass i norsk kulturhistorie.

Utvendig er anlegget i stor grad bevart som det var. Riktignok er både skolebygningen og Arvesens hus omgjort til kommunale leiligheter, mens Herman og Mix Ankers hus er kontorer. Men hele anlegget er fredet, og Ankerboligen er satt i stand omtrent som den var da Hamar og Sagatun sto i sentrum for den norske åndskampen, og Bjørnstjerne Bjørnson var fast gjest her. «Det var min første lille menighet, den på Sagatun, fra dens hjertelag vokste jeg videre,» skrev Bjørnson da han i 1896 så tilbake på livet sitt. Det var for øvrig Bjørnson som avduket bautasteinen på tunet til minne om Herman og Mix Anker i 1901. Skal en lete etter Hamarpregede skildringer hos Bjørnson, er det tydeligst i fortellingen Støv (1882) og romanen På Guds veie (1889). Blant annet er Hamars dr. Greve - han med barnesåpen - nevnt som en modell til Edvard Kallem. Også løytnant Hamar i En fallit (1875) har ventelig hatt en modell i byen som ga ham navn. Det er vanlig å spore modellen tilbake til den løsmunnede sjarmøren løytnant Brock, som unge Hulda Garborg kalte «en ridder fra romantikkens tid», og som i tillegg våget å fornærme Bjørnson - og ble straffet med litterær uthengning. Lenker: artemisia Bjørnstjerne Bjørnson

Tilbake
Kommentarer eller lenketips: tea.granhaug@hedmark.org
telefon 62 54 48 10