alfabetisk etter kommune   alfabetisk etter forfatter    tilbake til kart Sigurd Hoel SAGSTUA: I Sand ligger Sagstua skole­museum, der Sigurd Hoel ble født og hvor en liten Hoel-samling er innredet i andre etasje. En odøling krysser sitt spor Sigurd Hoel (1890-1960) er blitt kjent som den urbant belevne kulturkoryfeen som skrev psykologiske romaner om moderne byfolks sjelestrid og åndenød. Men det var odøling han både var og ble - under den overlegne storbymasken. Og av alle romanene hans, er det de som har utgangspunkt i Odalen som har vist seg å være de mest levedyktige. I Sand i Nord-Odal er det skiltet avkjøring til Sagstua skolemuseum. I denne bygningen, opprinnelig fra 1855, var det Sigurd Hoel ble født og vokste opp. I andre etasje av skolemuseet, som er en del av Musea i Solør-Odal, er det innredet en egen Sigurd Hoel-samling. Som 15-åring forlot han Sagstua for å begynne på middelskolen i Kristiania. Men gjennom hele livet bevarte han kontakten med bygda. Ofte var det hit han vendte tilbake for å finne skrivero. Enda viktigere var det at det var her han fant stoffet til flere av de store romanene sine.

Ingenting (1929) er den første av romanene hans hvor naturskildringen tydelig er tegnet med utgangspunkt i minner fra Odalen. Også i novellesamlingen Prinsessen på Glassberget (1939) er handlingen i flere noveller tydelig stedfestet til Odalen. Og mer enn bare naturen skildrer han også klasseskillet og det nedarvede normsystemet i det trange bygdemiljøet. «Jeg innbiller meg, at det grunnleggende syn jeg har på menneskene, er preget av Odalen,» uttalte Hoel i 1954. Det var da også til sin egen bakgrunn ­ de grunnleggende vekstvilkårene, han søkte da han skrev Veien til verdens ende (1933), som er blitt stående som en av de sentrale barndoms-skildringene i norsk litteratur. Han begynte å skrive romanen i Odalen, fortsatte deretter på en rekke steder, blant annet i Ustaoset, før den ble avsluttet i Vardehytta ved Kongsvinger festning - som fortsatt står. Og den konkrete veien - det er den gamle hovedveien forbi Sagstua. Selv poengterte han at han hadde lagt an på å «portrettere» bygda: «Jeg har forsøkt å gjenskape lyset, luften, atmosfæren fra en barndom jeg kjenner på første hånd.» Det han spesielt var ute etter, var å vise hvordan barnet blir formet av normene i samfunnet. Slik er Veien til verdens ende ikke bare blitt stående som den mest selvbiografiske av Hoels romaner, men også som en sentral kilde til forståelse av det særegne ved det nedarvede hedmarkslynnet. Etter krigsutbruddet søkte Hoel tilbake til hjemtraktene, og bosatte seg i ei kårstue ved Bruvoll nord i bygda - som også står ennå. Det var nå han realiserte sin gamle drøm om å samle inn stoff til en historisk roman fra Odalen - det som skulle bli til hans siste roman Trollringen  (1958).  Blant annet skriver han her om henrettelsen av en morder i 1833, som hadde skjedd rett ved skolen der han vokste opp; «blokken som han ble henrettet på, var bygget inn i vår havnehage». I ettertid er Trollringen, sammen med Veien til verdens ende, blitt stående som hjørnesteinene i forfatterskapet. Fra Litteraturer av Geir Vestad Lenker: Sagstua Gyldendal Nord-Odal kommune Sigurd Hoel samlingen ved Nord-Odal bibliotek

Tilbake
Kommentarer eller lenketips: solvor.kjellingtveit@hedmark.org
telefon 62 54 69 94