Til hjemmesidene til Hedmark fylkesbibliotek Tilbake til hjemmesidene til Hedmark fylkesbibliotek Til hjemmesidene til Hedmark fylkeskommune
  alfabetisk etter kommune
  alfabetisk etter forfatter 
  tilbake til kart

Sri Ananda Acharya


Sri Ananda Acharya er gravlagt på Tronfjell et par hundre m høyere opp på vestsiden av toppen. Bildet er av bautaen på "Fredsplatået" som var tenkt  til fredsuniversitet på Flat-Tron.

Fredfulle Tronfjell

Herr professor Ananda betyr navnet ­Sri Ananda Acharya. Opprinnelig var han lærer i Kalkutta, inntil han fant det for godt å slå seg til på Tronsfjell som vismann. Og selv om han ikke skrev på norsk, sørget han i det minste for at norsk natur har fått innpass i indisk lyrikk. Og gjennom Ame Garborgs oversettelse er de særpregede diktene hans fra Tron blitt tilgjengelig også for et norsk publikum.

Han hadde bodd i London i tre år og forelest i indisk filosofi, da han første gang kom til Norge i 1914 for å forelese over samme emne. Fra 1917 var han fast bosatt i Norge, og valgte Tronfjell som sitt sted.

«Då han nådde upp-imot Dovre-høgderne, fann han ein natur, som fanga honom heilt,» skriver Ame Garborg i forordet til herr Anandas diktsamling Snøfuglar. Og Garborg spekulerer på ”um han
 

kanhende eikorleis hev fenge minningar um naturen i det stroket av Himalayafjelli, der han fraa ungdomen er kjend? Eller um han hev funne den storlagde, men rolege, fredfulle naturi der oppe serlegt høveleg for ein sannyasin.» Og sannyasin - det er en asket av ordenen Sannyasa, som ifølge Garborg er «dei som'hev sagt fraa sig verdi».

Hvor fremmedartet Sri Ananda enn kunne synes blant nord-østerdøler, har tankene hans likevel slått rot og er blitt videreført av nye generasjoner. En av dem er ideen om et fredsuniversitet på toppen av Tron, som stadig trekkes fram i mediene med jevne mellomrom.

Også litterært har han fått sine minnesmerker; skildringen av dikteren i fjellet i Egil Rasmussens roman Den siste skrivekaren fra 1966 har Sri Ananda som en av sine modeller.

Og på grava langs vegen mot Trontoppen, er det innskrevet et eksempel på Anandas diktning som viser at selv den som har sagt fra seg verda, har sans for et sanselige: 

«Jeg hilsen Norges budeier
hvis smil øker solskinnets glans
og hvis sang fra seterveien
fyller luften med fryd ved Sankt Hans. 

Hvis drøm gir liv til det nordlys
som blafrer ved nyttår fra pol
og hvis elskovssagas jordlys
er dikterens gudgivne sol.»


Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker
:
Fredsuniversitetet

TILBAKE
Kommentarer eller lenketips: tea.granhaug@hedmark.org
telefon 62 54
48 10