kanhende eikorleis hev fenge minningar um naturen i det stroket av Himalayafjelli, der han fraa ungdomen er kjend? Eller um han hev funne den storlagde, men rolege, fredfulle naturi der oppe serlegt høveleg for ein sannyasin.» Og sannyasin - det er en asket av ordenen Sannyasa, som ifølge Garborg er «dei som'hev sagt fraa sig verdi».

Hvor fremmedartet Sri Ananda enn kunne synes blant nord-østerdøler, har tankene hans likevel slått rot og er blitt videreført av nye generasjoner. En av dem er ideen om et fredsuniversitet på toppen av Tron, som stadig trekkes fram i mediene med jevne mellomrom.

Også litterært har han fått sine minnesmerker; skildringen av dikteren i fjellet i Egil Rasmussens roman Den siste skrivekaren fra 1966 har Sri Ananda som en av sine modeller.

Og på grava langs vegen mot Trontoppen, er det innskrevet et eksempel på Anandas diktning som viser at selv den som har sagt fra seg verda, har sans for et sanselige: 

«Jeg hilsen Norges budeier
hvis smil øker solskinnets glans
og hvis sang fra seterveien
fyller luften med fryd ved Sankt Hans. 

Hvis drøm gir liv til det nordlys
som blafrer ved nyttår fra pol
og hvis elskovssagas jordlys
er dikterens gudgivne sol.»

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Fredsuniversitetet