alfabetisk etter kommune
alfabetisk etter forfatter
tilbake til kart
Kristofer
Uppdal
FURUHOVDE: På
garden Furuhovde i Dalholen
fikk
Kristofer
Uppdalleie rom og kom til krefter igjen. Og utleiemuligheter er det
fortsatt.
Der
Kulten ble til
Kristofer Uppdals navn er bare i liten grad knyttet til Hedmark. Ikke
desto mindre bodde han i Folldal i elleve år, og det var her han skrev
storverket Kulten - et av de merkeligste verkene i norsk
litteratur.
Det var Uppdals venn Olav Dalgard som tok med seg Uppdal hjem til Folldal
i et forsøk på å få ham på beina igjen. I tre år hadde han vært på
Gaustad, ekteskapet var oppløst, barna var tatt fra ham og han hadde vært
døden nær. Etter et sjukehusopphold vinteren 1936 grep Dalgard inn og tok
ham med til Berthe Marie og Ole H. Sæther på Furuhovde i Dalholen i
Folldal. De drev pensjonat på garden, og her bodde Uppdal på et rom i
andre etasje fram til sommeren 1941. Da flyttet han til Husum og ble der i
ytterligere seks år, før ordføreren i Dovre fikk ham til Oppdal.
Det er fra riksveg 29 mellom Folldal og Hjerkinn at en tar av i Dalholen
opp Einnundalsvegen til Furuhovde. Og her er det fortsatt utleiemuligheter
- enten |
en vil bo i hytte, eller i Uppdals gamle rom, i tilfelle det
fortsatt skulle sitte inspirasjon igjen i veggene.
Selv synes Uppdal å ha holdt seg for seg selv i alle årene han bodde i
Folldal. Med forfatterkolleger hadde han svært liten kontakt. Og han
deltok ikke i dagliglivet i bygda, blandet seg lite med folk, men holdt
seg på rommet sitt. Her subbet han hvileløst omkring i tøflene sine og
skrev dikt som det ikke er skrevet maken til i Norge verken før eller
senere.
Og en sjelden gang kunne det komme til et aldri så lite sammenstøt med
folk som ikke var vant til en dikter i naboskapet. Det heter seg at Uppdal
en gang ble beskyldt for å ha portrettert et ektepar i bygda i romanen
Stigeren. Eneste problemet var at romanen var skrevet 20 år før Uppdal
kom til Folldal.
Sitt egentlige liv levde han i skrivingen sin. «Mens veldige begivenheter
når ham utenfra bare som krusninger på fjellvanna, bygger han sin egen
verden der oppe i Folldal,» skriver Odd Solumsmoen i biografien sin.
Første bind av diktsyklusen var Galgeberget, som kom allerede i
1930, og som han hadde begynt å skrive på Gaustad. Andre delen,
Hagamannen, fullførte han på Furuhovde. Og i den 1200 sider store
Kulten utgitt i 1947 er begge de to foregående bøkene innarbeidet.
Samme året flyttet han fra Folldal. Og det var det siste ny skrevne verket
han fikk utgitt mens han levde.
Men noen folldalsinnflytelse er det vanskelig å spore i verket. Språket er
et slags gammeltrøndsk, stoffet er nærmest religionsfilosofisk, og
tilegnelsen er ikke enkel. «Like fullt er det eit av dei merkelegaste verk
i norsk bokheim,» konstaterer litteraturhistorikeren Bjarte Birkeland;
«Det er ikkje kvar dag ein diktar grunnlegg ein ny religion.»
Fra Litteraturer av Geir Vestad
Lenker:
Bergstranda Gazette
Dag og tid
Morgenbladet
NRK
- Stemmer fra litteraturen
www.uppdal.no |
