alfabetisk etter kommune
alfabetisk etter forfatter
tilbake til kart
Hanna Winsnes'
prestegård

PRESTEGARDEN: Vang prestegard har huset fire forfattere
- fra Hanna Winsnes til Øvre Richter Frich.
Å svinge opp på tunet til Toneheim folkehøgskole på Ridabu fører rett inn
i Hanna Winsnes' verden. Stabburet står her fremdeles som på den tida
Norges mest berømte prestefrue og landets bestselgende kokebokforfatter
bodde her. Det samme gjør hovedbygningen fra 1780-årene med hvelvkjelleren
datert til 13OO-tallet. Begge bygningene er i dag fredet, mens de andre
husene på garden ble revet da Toneheim ble bygget i 1972.
Bautasteinen på tunet ble avduket sommeren 1939, og er nærmest enestående
i sitt slag. For det er som regel mennene til prestekonene som er blitt
beæret med minnesmerker.
Avdukingen ble for øvrig besørget av Henriette Schønberg Erken, som fra
nabo gården Dystingbo videreførte arven fra Hanna Winsnes som landets
ledende kokebokforfatter.
Forfatterskapet til Hanna Winsnes (1789 - 1872) faller i to deler. Hun
startet som skjønnlitterær forfatter av romaner og fortellinger, blant dem
Grevens datter (1841), som er kalt den første norske kriminalroman
av
en kvinnelig forfatter. Men det var det ingen som visste, siden Hanna
Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. For det sømmet seg ikke en
kvinne å skrive den slags romaner, og det passet i hvert fall ikke at kona
til presten gjorde det.
I 1845 ble Paul Winsnes utnevnt til sogneprest i Vang. Med det ble det
slutt på Hanna Winsnes' skjønnlitterære produksjon. Og hemmeligheten om
sine litterære synder bevarte hun i ytterligere 20 år. |
I Vang kom hun i stedet til å utfolde den andre siden av forfatterskapet
sitt, som besto av koke- og husholdningsbøker. Lærebog i de forskellige
grene af husholdningen utkom samme året hun flyttet til Vang, og er
senere kommet i 14 opplag. Det ble starten på en hel serie av praktiske
husholdningsbøker. Men det ble også tid til en perle av ei barnebok som
Aftnerne paa Egelund (1852). Og den dristet hun seg til å utgi under
eget navn.
Maren Vinsnes (1826 - 1910) var datter av Hanna og Paul Winsnes, og ble
hele livet husets hjemmeværende datter. Etter moras død flyttet hun med
faren til Drammen, og begynte selv å skrive. Prestens ansøgning
(1881) er en realistisk roman fra prestegårdsmiljø om dagligliv og
økonomiske viderverdigheter blant de kondisjonerte.
Den siste sognepresten som bodde i Hanna Winsnes' prestegard var Øystein
Hovden, som var sogneprest i Vang fra 1948 til 1971. Og han hadde også en
viss litterær produksjon. I tillegg til ei bok om sin far, dikteren Anders
Hovden, skrev han minneboka I alvor og spøk med løst og fast fra
Vang, samt flere samlinger av sanger og salmer.
En Bond fra prestegarden
Sin tids James Bond ble han kalt - Øvre Richter Frichs Jonas
Fjeld-skikkelse. En skulle ikke tro at forfatteren hadde bodd i Hanna
Winsnes / prestegard.
Gert Øvre Richter Frich (1872 1945) var oppvokst i Bergen, men levde
ungdomsårene på Vang prestegard etter at faren David Chr. Frich var blitt
sogneprest i Vang. Og det var i disse årene han gjorde sine første
skriveforsøk. Gymnassamfunnet Fram på Hamar katedralskole utga
publikasjonen «Første greb på lyren», og under merket Silvanus finnes
Frichs første dikteriske forsøk.
Etter at han flyttet fra Vang levde Frich stadig på flyttefot. Men i alle
omvandrerårene var det Vang han følte tilknytning til, og det er her han
ligger begravet.
Til sammen skrev Frich 21 bøker om den blonde kjempen Jonas Fjeld. Felles
for dem er en fantasifull thrillerhandling, og et opplag på minst 100.000.
I de senere årene er romanene blitt kraftig kritisert for sine påstått
fascistiske trekk, mens Frichs sans for det fantastiske og eventyrlige er
skjøvet i bakgrunnen. Men det var det som i sin tid gjorde ham til en av
Nordens mest leste spenningsforfattere.
Fra Geir Vestads litteraturer
Lenker:
Dokumentasjonsprosjektet
Historieboka
Dagbladet
Lenke til biblioteket der du kan låne bøker av Frich
Lenke til bøker om Frich
Lenke til biblioteket der du kan låne bøker av Hovden
Lenke til bibliotek der du kan låne bøker av Maren Winsnes
|