forfatterside

tilbake til kart

Aasmund Olavsson Vinje

VINJESTØTTA: Kanskje var det der Vinjestøtta er reist, at Vinje fikk ideen til diktet «Ved Rondane».

Til fjells med Vinje

Gjennom Ferdaminne frå sumaren 1860 kan en følge Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870) gjennom hele Hedmark - fra Odalen til Folldal. Men det er bare Vinjevegen i Stor-Elvdal som direkte har fått navn etter ferden. Så var det da også her han - sannsynligvis - fikk ideen til diktet «Ved Rondane». Og siden det er selve Norges nasjonaldikt det dreier seg om, er det markert med en iøynefallende bauta ved vegens høyeste og kaldeste punkt.

Det var den kvelden han gikk opp de bratte furuheiene til Trønnessetra og videre i retning Sollia. «Det var så audt og daudt at eg berre høyrde andedraget mitt. Kvelden drog innpå, og lufti tok til å tjukna, so fjellpiggane stod med blågrå hetter på hovudet, som soli av og til skein ikring og farga fjell og flott med sin himmelske eld. Eg sette meg på ein stein og skaut pusten, turkande sveitten av panna mi.»

Der og da var det, visstnok, at han så atter slike fjell og dalar.

I dag er Vinjevegen fra Nordstumoen - Trønnes populær både for bilturer og som utgangspunkt for kortere fjellturer. Blant stoppestedene er Trydalsjuvet -
et av de bratteste gjelene Hedmarksnaturen har å by på. Og ved selve

Vinjestøtta går det sti til Storvola, som innbyr til en spennende to - tre timers rundtur.

Når Østerdalen har fått spesiell plass i Ferdaminne, henger det nok sammen med at Vinje likte godt det han opplevde her, enten det var østerdølenes renslighet, bygnings skikk, kultur eller seterstell. Men i natursynet var han ikke alltid enig med de innfødte. For Vinje var det en glede å vandre over storslåtte vidder, mens bøndene i fjellbygdene kjente naturen fra mer plagsomme hverdagssider.

Blant dem var den kloke Malene fra Folldal. Hun likte atskillig bedre de gullbroderte hattene i kongefølget over Hjerkinn enn både Rondane og Snøhetta. For snø og kveldssol hadde hun hatt mer enn nok av, men langt mindre av sølv og gull.

«Det er så rart med det,» repliserte Vinje. «Når ein les og tenkjer og ikkje slit i slike fjell, men lever på låglende, tettbygde og ufriske stader som i byane, då er det liksom Ronden vekker større tankar enn denne hatten.»

For øvrig var Vinje klok nok til å innse at Malene hadde et godt poeng. Og på Hjerkinn er både Vinje og Malene risset inn på den andre Vinjesteinen som minner om sommeren 1860.

Ved Rondane
No ser eg atter slike fjell og dalaI
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og same vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snø som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda:
Det strøymer på meg, så eg knapt kan anda.

Aasmund Olavsson Vinje Ferdaminne (1861)

Fra Litteraturer av Geir Vestad

Lenker:
Aasentunet
Dagbladet
Høgskolen i Volda
Telemarksportalen
Vinjevegen LitteraTURfestival 2008